Jeg har ikke vært på mange sånne opplegg, men min venn og samarbeidspartner Petter mente dette var en bra greie. Vi dro opp på en slags konferanse oppe på Torshov. På et av de beste fototrykkeriene i Norge. FotoPhono. Vi fant ut tidligere at her var egentlig alt mulig og det var mye bra folk som kunne service og tok seg tid. Når vi da fikk en invitasjon til et opplegg, kunne vi godt grave litt dypere i systemet og deres kontakter, leverandører,venner,whatever. 

Vi kræsjet omtrent i hverandre ved inngangen og ble møtt av en big sister på en storskjerm som ønsket oss velkommen. Hun var glad og imøtekommende, med god oppløsning, og ganske pen. Så var det på med navneskilt og inn i munnen med noen reklamedrops. Det var mange å skravle med her, så jeg satte nesten alt i halsen. Vi landet ved noen som drev med film og store skjermer. Tandberg og Panasonic. Jeg var ganske nysgjerrig i disse nye billige undervannskameraene som hadde video og foto samlet, uten at leverandørene vi møtte var helt med på notene. Alikevel interesserte og engasjerte. Veldig hyggelig. Vi var utskuddene som nesten var kledd pent og la i vei om bakvendtlandet vårt. Jeg var den rare fyren med munndiarè og sær sveis. Denne dagen skulle handle om møtevirksomhet via dataskjermer. Vi ble delt opp i to grupper og stuet inn i et mindre auditorium. Vi ventet på the superstar. Thorvald Stoltenberg. Han kom litt sent, mens skjermene blafret ute av sync og ikke ville samarbeide i det hele tatt. Litt dårlig reklame for systemet egentlig. Så sto han der. Reddet dagen. Fjernet svetten fra arrangørskjortene. Bra karma og kontrollert humor! Han klarte på en veldig enkel måte å ta for seg komunikasjon,verden og menneskene på en lite pretansiøs, upolitisk og bra måte. Jeg satt hele tiden og tenkte at jeg burde ta et bilde av ham. Han veivet med armene og forklarte med ivrige øyne. Han er vel vant til linser? Litt mot slutten dro en på første rad opp et automatkamera og fyrte av en skremmende innebygget blitz mot ham litt sidelengs i lav vinkel. Jeg følte med en gang en slags trygghet. Nå var det blitt mitt ansvar å forevige denne talen. Jeg rev opp kameraet så linser og utstyr rullet ut av sekken. Jeg trengte et minutt. Nå forsvant verden rundt meg. Det virket helt greit for ham. Han var vel i noe av den samme transen. Jeg blir alltid litt irritert over min egen sjenanse og at jeg ikke er litt mer paparazzi. Tenker alltid; skjerp deg. Gjør det aldri. Må liksom lære meg å sykle hver gang. Som å be opp en jente til dans med ti kviser i trynet. Dansen var over og jeg følte meg litt tom. Jeg hadde en avtale med Suburbia reklamebyrå etterpå for en slags testkampanje for dnb nor, og vi var liksom halveis i dagens opplegg. Vi kunne jo være litt sleipe for en gangs skyld. Få med oss maten og stikke. Absolutt! Det så kjempegodt ut. Mange fat med noen slags tacoruller og mye brus. Jeg ble helt sjokkert over at 2 av 6 typer var vegetarvarianter. Det var bare å hive innpå og glede seg over å ikke være helt utstøtt fra verden. Vi fikk et topp inntrykk av dette trykkeriet når de smørte oss så godt som i dag. Jeg kjente jeg også ble glad over å få fanget fattern til statsministeren i et godt og ivrig øyeblikk. En knyttet neve for det positive her i verden. Det er bra saker.