Fattern nevnte at romerne som sa noe sånt som; Joda, Norge(Norden) er et fint land, men det går ikke an å bo her. Jeg er ganske enig. Jeg burde gå på ski om vinteren, men har ikke gjort det på 11 år. Jeg går ute med nakne fingre, klar for å skyte bilder. Det er ikke så godt med kulde. Det hadde kanskje vært bedre å være fattig i et varmt land, en rik i et kaldt land. Ihvertfall hvis jeg hadde hatt et kamera og en bærbar maskin. Tror det hadde holdt for å gjøre meg skikkelig lykkelig. Men jeg er ganske trofast mot Norge. Er liksom bundet til landet. Jeg er nok litt feig. Ingen backpacker som kan gå med en bukse mer en to, maks tre dager. Heldigvis er Norge vakkert når det er kaldt. Som trist musikk, kan også sterile ensomme gater gjøre meg glad. De er så vakkert komponert, så forenklet. I denne gaten har jeg blitt matforgiftet flere ganger. Børekene er litt funky og uberegnelig visse steder. En av de bedre gangene lå jeg rett ut hjemme i to dager og drakk Nyco fruktsalt. Så begynte jeg å grise med det. Det var så gøy å se det bruse. Så litt balsamicoeddik. Så dyppe en lommelykt nedi alt sammen og skru på lyset. Ut på dass og spy litt. Tilbake til eksperimentet. Det boblet. Så var det endel olivenolje som skulle nedi. Det ble noen merkelige bilder. Jeg lurte på hva jeg egentlig drev med. Hang over kjøkkenbenken, dritdårlig, fyrte av. Symbolikken i alt sammen kom til meg senere. Jeg forvrengte fargene i denne kjemiske prosessen og la det oppå gaten som hade startet det hele. Så syntes jeg at det kalde + sykdommen ble til noe sprudlende og positivt. Så minus og minus er kanskje pluss.